Et tema som stadig dukker opp i debatten om elektromagnetiske felt (EMF), er påstanden om at skjerming mot kunstig stråling kan ha utilsiktede negative effekter – fordi man samtidig blokkerer jordens naturlige elektromagnetiske felt, som Schumann-resonansen. Men stemmer det egentlig? Kan man faktisk bli syk av å beskytte seg mot EMF? La oss se nærmere på hva forskningen og fysikken faktisk sier, steg for steg.

Schumann-resonansen – jordens naturlige rytme

Schumann-resonansene er svake elektromagnetiske bølger som dannes mellom jordoverflaten og ionosfæren når lyn slår ned over hele kloden. De "resonnerer" på bestemte frekvenser: 7,83 Hz, 14 Hz, 20 Hz og 26 Hz, og omtales ofte poetisk som jordens "hjerterytme".[1] I motsetning til jordens statiske magnetfelt (DC), som er konstant og endrer seg ikke over tid, er Schumann-resonansen et dynamisk, svingende AC-felt (alternerende strøm) i det ekstremt lavfrekvente (ELF) spekteret – en serie av stående bølger som pulserer kontinuerlig fra global lynaktivitet, med polaritetsendringer som følger bølgens frekvens (typisk sine-lignende oscillasjoner).[1] Schumanns lave styrke (~1 pT) gjør imidlertid indusert biologisk aktivitet neglisjerbar sammenlignet med kunstige kilder.

Disse bølgene har både elektriske og magnetiske komponenter, men ved så lave frekvenser dominerer den magnetiske delen. Styrken er ekstremt lav – rundt 1 pikotesla (pT), altså milliarder ganger svakere enn jordens statiske magnetfelt på 30–50 mikrotesla (µT).[1] Selv om Schumann-resonansene har fått et nærmest mytisk rykte som en kilde til velvære og biologisk harmoni, finnes det ingen robuste bevis for at de spiller en nødvendig rolle i menneskelig fysiologi.[1]

Nyere småstudier (2024–2025) har riktignok vist subtile fysiologiske endringer ved eksponering for Schumann-lignende frekvenser – som økt hudblodperfusjon, lavere stressnivå og bedre søvn.[2] Men funnene er foreløpige og krever mer replikasjon før de kan bekreftes som biologisk nødvendige.

Jordens magnetfelt – et beskyttende skjold

Jordens magnetfelt, på rundt 50 µT, beskytter oss mot solvind og kosmisk stråling – en forutsetning for livet på planeten. Mange dyr, som trekkfugler, skilpadder og bier, bruker feltet til navigasjon.[3]

For mennesker er situasjonen mer nyansert. Hjernen ser ut til å kunne reagere svakt på endringer i magnetfeltets retning, observert som små utslag i EEG-målinger.[4] Men det finnes ingen bevis for at mennesker er fysiologisk avhengige av jordfeltet ved naturlige nivåer, eller at fravær fører til helseplager.

Et godt eksempel er astronauter, som lever måneder uten jordens felt eller Schumann-resonans. De opplever ikke fysiologiske kriser; eventuelle søvnforstyrrelser skyldes lysforhold og døgnrytme, ikke tap av magnetiske signaler.[5]

Statisk vs. svingende felt – en grunnleggende forskjell

En vanlig misforståelse er å tro at alle magnetfelt virker likt, uansett kilde. Men det er en avgjørende forskjell mellom statiske (DC) og svingende (AC) felt:

Et statisk felt, som jordens, endrer seg ikke over tid – derfor induserer det ingen strømmer i kroppen. Et svingende felt, som 50 Hz fra strømnettet eller Schumann-resonansen (med sin polaritetsendring hver halve syklus), kan derimot gjøre det – selv om effektene ved vanlige nivåer er små.[6] Den relative endringsraten (dB/dt) for et 50 Hz-felt er millioner av ganger høyere enn for jordens felt.[6] Dette forklarer hvorfor naturlige statiske felt er biologisk "stille", mens dynamiske AC-felt (inkludert Schumann) har potensial for svak indusert aktivitet, men Schumanns lave styrke gjør det minimalt sammenlignet med kunstige kilder.[5]

Polariserte vs. upolariserte felt – en biologisk nøkkelforskjell

Naturlige felt som Schumann-resonansen er i hovedsak upolariserte – bølgene sprer seg kaotisk i mange retninger og varierer over tid. Energien fordeles tilfeldig, slik at feltet mangler en samlet orientering eller "retning". Denne kaotiske fordelingen gjør at feltet har for lav og uorganisert energi til å skape synkron bevegelse av ladede partikler i biologisk vev. Derfor regnes slike naturlige felt som biologisk svake, til tross for at de alltid er til stede i miljøet vårt.[7]

Kunstige felt fra Wi-Fi, mobilnett og strømnett er derimot sterkt polariserte – de svinger i en ensartet retning, med en stabil og forutsigbar fase. Dette gjør at bølgene kan forsterkes gjennom koherens, noe som gir et mer samlet elektrisk felt og større evne til å påvirke ladede strukturer i kroppen. Flere forskere, blant dem Panagopoulos og Johansson, har pekt på at slike polariserte felt derfor lettere kan tvinge ladede partikler og ioner i cellemembraner til synkron vibrasjon, og at dette i sin tur kan øke risikoen for oksidativt stress og endringer i cellefunksjon.[7]

Kan EMF-skjerming blokkere naturlige felt?

Materialer som metallnett, EMF-maling eller vindusfolie er svært effektive mot elektriske felt og høyfrekvent stråling (Wi-Fi, mobil). Men ved lave frekvenser (som 8 Hz Schumann eller 50 Hz strømnett) har slike materialer svært liten effekt på magnetiske felt. Kun spesialmetaller som mu-metall kan dempe disse, og de brukes i laboratorier – ikke i hjem.[8] Schumann-resonansens magnetiske bølger passerer derfor nesten uforstyrret gjennom vanlige vegger og skjermematerialer.

Med tanke på polarisasjonen ovenfor, påvirker skjerming primært de polariserte kunstige feltene – de mer biologisk aktive – uten å vesentlig endre de kaotiske, naturlige. Dette gjør selektiv skjerming mot høyfrekvente kilder som WiFi til en smart strategi, da det reduserer risikoen for forsterkede effekter fra polariserte felt.

Insekter og naturlige felt

En nyere studie (Favre & Johansson, 2025) testet hvordan honningbier reagerer i en Faraday-skjermet kube, som blokkerer eksterne felt. Biene ble mer urolige og inaktive, og koloniene kollapset over tid uten kunstig Schumann-resonans (7,83 Hz): Dronningen sluttet å legge befruktede egg, noe som førte til mangel på nye arbeidere og økning i droner.[9] Med generatoren overlevde koloniene normalt i over to år. Forskerne tolket dette som tegn på at naturlige felt er essensielle for insekters rytme, reproduksjon og kommunikasjon – et mulig parallelt fenomen til hypotesen om biologisk synkronisering hos andre arter. Men funnene er foreløpige, ikke replikert, og det finnes ingen tilsvarende dokumentasjon hos mennesker. Tidsskriftet er lavt rangert, så resultatene bør regnes som hypotesegenererende.

Innsikt fra Panagopoulos og Chrousos (2019)

I sin artikkel “Shielding methods and products against man-made EMF: Protection versus risk” advarte forskerne mot at kraftig skjerming kunne blokkere naturlige felt og potensielt forstyrre biologiske rytmer.[10] De refererte til Wever (1979), der personer i helt skjermede bunkere fikk forstyrret døgnrytme.

Senere analyser viser imidlertid at dette trolig skyldtes isolasjon og mangel på lys, ikke fravær av elektromagnetiske signaler.[11] Dermed er påstanden om helserisiko fra "tap av naturlige felt" ikke godt underbygget.

Erfaringer fra romfart 

Sovjetiske forskere eksperimenterte med pulserende magnetfeltstimulering rundt 8 Hz for å motvirke fysiske effekter av vektløshet.[12] Men NASA har aldri brukt slike “Schumann-generatorer” som standard. Søvnproblemer hos astronauter løses med lysrytmer og faste rutiner, ikke elektromagnetiske felt.[5] Se f.eks. oppsummeringer fra NASA HRP om romfartens fem hovedfarer (stråling, isolasjon/konfinering, avstand, endrede tyngdefelt, lukkede miljøer) — søvn håndteres primært via lys-/rutineopplegg.

Hypomagnetiske miljøer

Forsøk der jordfeltet fjernes nesten fullstendig (hypomagnetiske miljøer) viser små og varierende effekter på celler og planter.[13] Hos mennesker er det ingen dokumenterte helseskader. Til sammenligning utsetter MR-skannere kroppen for magnetfelt 40 000 ganger sterkere enn jordens, uten varige effekter.[14]

Hvorfor opplever noen ubehag i skjermede rom? 

Når folk rapporterer ubehag i kraftig skjermede miljøer, skyldes det vanligvis andre faktorer: 

• Dårlig ventilasjon eller tørr luft 
• Psykologiske forventninger (nocebo-effekt) 
• Endret akustikk og lys 
• Refleksjoner av interne elektriske felt og elektromagnetisk stråling fra apparater 

Skjerming kan dermed forandre miljøet på flere måter enn bare EMF. Problemet er som regel praktisk – ikke “tap av jordens energi”. Vær imidlertid oppmerksom på at det er langt mer biologisk skadelig å skjerme for naturlig lys enn for EMF, da lys er den primære zeitgeber (tidgiver) for cirkadiske rytmer. Mangel på dagslys kan forstyrre melatoninproduksjon, søvnkvalitet og hormonbalanse, og føre til alvorlige helsekonsekvenser som fedme, diabetes og hjerte-karsykdommer – som vist i studier på nattskiftarbeidere og isolasjonseksperimenter.[15][16] Prioriter alltid tilgang til naturlig lys når du skjermer!

Konklusjon: Vitenskapen støtter trygg skjerming – dropp mytene

Jordens magnetfelt og Schumann-resonansene er imponerende naturfenomener som former livet på planeten vår på dype, men indirekte måter. Likevel slår forskningen fast: Vi mennesker er ikke fysiologisk avhengige av dem for helse, søvn eller velvære – og vanlig EMF-skjerming i hjemmet blokkerer dem ikke i noen biologisk relevant grad. De teoretiske advarslene fra studier som Panagopoulos & Chrousos (2019) eller insekteksperimenter som Favre & Johansson (2025) er verdifulle for videre forskning, men de endrer ikke det klare bildet: Ingen robuste bevis tyder på at skjerming utløser sykdom eller forstyrrelser hos oss.[10][9]

Tvert imot: Fysikken viser at skjerming effektivt reduserer de polariserte, potensielt mer aktive kunstige feltene, uten å forstyrre de kaotiske naturlige. Og når det gjelder populære "harmoniseringsprodukter" som stickers eller lignende gadgets som påstår å "balansere" eller "nøytralisere" EMF uten å forstyrre Schumann-frekvensen – disse er en myte som selgere ofte bruker for å hevde at de er bedre enn fysisk skjerming, som angivelig "gjør situasjonen verre". Vitenskapelige tester viser at harmonizerne ikke reduserer stråling i det hele tatt, mens fysisk skjerming faktisk demper skadelige kunstige felt uten å påvirke naturlige i relevant grad. I verste fall gir slike "harmoniseringsprodukter" falsk trygghet som fører til økt eksponering eller unødvendig bekymring. Så hvis du vurderer å skjerme soverommet ditt mot WiFi eller mobilsignaler – gå for det! Bruk det fornuftig med god ventilasjon, jordet installasjon og unngå å fange inne elektriske kilder, så er det ikke bare trygt, men en proaktiv måte å skape et roligere miljø på. Vitenskapen er på din side – dropp mytene og ta kontroll over EMF-hverdagen din.

Referanser

1. Nickolaenko, A. P. & Hayakawa, M. (2014). *Schumann Resonance for Tyros*. Springer. https://doi.org/10.1007/978-4-431-54358-9 

2. Mayrovitz, H. N. et al. (2025). Impact of a Generated Magnetic Field at the Schumann Resonance Frequency on Skin Blood Perfusion and Peripheral Pulse Amplitudes. *Cureus*. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/ 

3. Wiltschko, W. & Wiltschko, R. (2019). Magnetic Orientation and Magnetoreception in Birds and Other Animals. *Journal of Comparative Physiology A*. https://doi.org/10.1007 

4. Wang, C. X. et al. (2019). Transduction of the Geomagnetic Field as Evidenced from Alpha-Band Activity in the Human Brain. *eNeuro*, 6(2). https://doi.org/10.1523 

5. Czeisler, C. A. et al. (1999). Human Circadian Rhythms in Space. *Nature*, 402, 176–177. https://doi.org/10.1038/44084; NASA (2023). Human Health and Performance Risks for Space Exploration Missions. https://ntrs.nasa.gov/api 

6. ICNIRP (2010). Guidelines for Limiting Exposure to Time-Varying Electric and Magnetic Fields (1 Hz to 100 kHz). *Health Physics*, 99(6), 818–836. https://doi.org/10.1097 

7. Panagopoulos, D. J. et al. (2015). Polarization: A Key Difference between Man-made and Natural Electromagnetic Fields, in regard to Biological Activity. *Scientific Reports*, 5, 14914. https://doi.org/10.1038 

8. ICNIRP (2020). Guidelines on Limits of Exposure to Static Magnetic Fields. https://www.icnirp.org 

9. Favre, D., & Johansson, O. (2025). Honeybees’ Behaviour in a Faraday-Shielded Hive: Mandatory Schumann Resonance for Colony Survival. *International Journal of Research - GRANTHAALAYAH*, 13(4), 25–38. https://doi.org/10.29121 

10. Panagopoulos, D. J. & Chrousos, G. P. (2019). Shielding methods and products against man-made Electromagnetic Fields: Protection versus risk. *Science of the Total Environment*, 667, 255–262. https://doi.org/10.1016 

11. Wever, R. (1979). *The Circadian System of Man*. Springer. https://doi.org/10.1007/ 

12. NASA (2023). Human Health and Performance Risks for Space Exploration Missions. https://ntrs.nasa.gov/ 

13. Mo, W. et al. (2014). Effects of Hypomagnetic Field on Biological Systems: A Review. *Bioelectromagnetics*, 35(7), 537–548. https://doi.org/10.1002/bem.21865 

14. ICNIRP (2020), op. cit. 

15. Blume, C., Garbazza, C., & Spitschan, M. (2019). Effects of light on human circadian rhythms, sleep and mood. *Somnologie*, 23(3), 147–156. https://doi.org/10.1007 

16. Harvard Health Publishing (2024). Blue light has a dark side. https://www.health.harvard.edu